Når jeg først gikk inn så fikk jeg en varm og fin velkomst, jeg ble satt hos Tussi, det var de nest minste som jeg fikk. Første inntrykket mitt var at alle barna hadde mye energi og alle var syke, dramatisk mye snørr nedover hele munnen dems. De sleika på alt og de var ganske skeptisk om meg på starten men de ble mye mer komfertabel med meg. Det starta med at de kom bort til meg og spurte om meg, jeg leika med dem og kledde på dem. Heldigvis så slapp jeg unna bleie skift. Vi mata dem og de lekte, jeg trudde de skulle være unger som ikke krangla med hverandre, men de var helt motsatt enn det.. de ble så fort uvenner med hverandre og slo hverandre og det var en hel jungel inni der.
Andre dagn kjente jeg litt mere på at jeg begynte å bli syk og vi gjorde nesten akkurat det samme, men vi gikk tur. Vi gikk ikke sånn kjempe langt fordi de er små barn men de var ganske flinke til å gå og de hørte på hva de voksne sa, jeg lærte at hvis jeg får dem til å føle seg mere komfertabel med meg så blir de fsktisk det fordi etter den turen så var han ene gutten som jeg ble mere venn med ettervært fordi jeg var der for han de gangene han trengte noen, på slutten av turen møtte vi på en som heter Turbo og en annen dame som jobber i DNT. De var der for en sånn halvtime og alle bare sto ute å dansa. De hadde også brannuke så brannalarmen gikk hver dag i en hel uke og de lærte også om brann og hva de skal gjøre om det brenner.
Jeg ble syk så jeg var der ikke på to dager også var jeg tilbake på fredag og da så jeg en forskjell fordi barna virka skikkelig glade for å se meg og de kom faktisk løpende mot meg. Kjente litt at selvom jeg bare hadde jobba med de i tre dager så ble jeg faktisk glad i dem, det var litt leit å slutte den dagen. Alt i alt så var de som jobber der kjempe hyggelige og de tok vare på meg, de hjalp meg med ting og lærte meg ting.
